lørdag 9. november 2013

Heartbreaker

Nå er det på tide at jeg forteller om en mann som har vært svært viktig for meg.
For syv år siden hørte jeg for første gang stemmen hans og siden har han blitt en viktig støttespiller for meg. Gjennom høytalerne gir han meg inspirasjon, trøst og glede. Hans navn er Ryan, Ryan Adams.


Jeg husker første gang jeg hørte musikken hans som om det var i går, jeg skjønte umiddelbart at dette er en musiker som kommer til å følge meg. Syv år etter og fem konserter senere er han fremdeles den beste av de beste. Ingen over, ingen ved siden (Jens Lekman er for øvrig en god nummer 2). Han startet i alt. country-bandet Whiskeytown, men gikk solo i 2000. Siden oppstarten har han sluppet imponerende 16 studioalbum i tillegg til EP'er, livealbum og andre prosjekter. Utgivelsene er i noe varierende grad, i hvert fall hvis du spør anmelderne, men det er kun et fåtall av utgivelsene hans jeg personlig ikke har sansen for.

Jeg kunne sikkert skrevet ti innlegg om ham og jeg har minst 50 låter jeg vil dele, men tenker vi starter rolig. Plukker ut et par yndlingslåter fra de første albumene hans, så får vi ta det derfra.


"Heartbreaker" (2000)






 







Sannsynligvis det albumet som har blitt best mottatt blant kritikerne og alle hans nyere utgivelser blir målt opp mot Hearbreaker. Det er ikke uten grunn.

"Oh My Sweet Carolina". Hva skal man si? Nydelig.



"Damn Sam" er nok en mindre kjent låt, men den er en av mine favoritter.




"Gold" (2001)





 








Oh, det er vanskelig å velge ut låter fra dette albumet, det var det første jeg hørte av ham og er nok enda favoritten.

Dette var lenge min favorittlåt av Ryan, jeg laget meg til og med en t-skjorte med låttittelen på ryggen, hehe.



Må bare legge ved videoen til denne låta, det tar helt av, hadde gitt mye for å oppleve den konserten. Det er liten tvil om at det er alkohol og/eller droger inne i bildet, men det gjør jo bare opptredenen enda mer imponerende. Liker en av kommentarene under videoen: "can I get pregnant from this?". Låta er forøvrig noe inspirert av Princes "Purple Rain".



For en fin, trist og nydelig låt. Har faktisk kjøpt min først bok av Sylvia Plath på grunn av Ryan, satser på å lese den i jula.



Jeg klør i fingrene etter å dele flere låter fra "Gold", men det får holde for denne gang..

"Demolition" (2002) 


 

 










To fine låter. Nuff' said.






"Rock N Roll" (2003) 














Sannsynligvis hans minst populære album, både blant fans og kritikere. Det er heller ikke min favoritt og er nok det albumet jeg hører minst på. Til tross for dette har jeg en forkjærlighet for "Rock N Roll" fordi den første låten jeg hørte av ham er på nettopp dette albumet. Jeg digget låta og da jeg første gang fikk oppleve ham på konsert spilte han den. Du vet du har gode ting i vente når du får høre at den låta du digger er fra artistens dårligste album.





Nå tror jeg at jeg må gi meg for denne gang hvis ikke blir dette innlegget for langt. Tror det må bli et par Ryan-innlegg til, mange av de beste låtene hans er jo ikke med i innlegget en gang!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar