Hverdagsgleder

Etter en lang dag med farting hit og dit og en syv-timersøkt med metode og dataanalyse skal det ikke mye til for å glede meg. Klokken kvart over seks satt jeg på bussen på vei hjem da bussen kjørte rett forbi busstoppet jeg pleier å gå av på. Det gjorde ikke så mye for meg, siden jeg bor midt i mellom to busstopp og like gjerne kan gå av på neste, men det var noen som sa i fra at han måtte stoppe. Da stoppet bussen RETT utenfor døra mi. Det var faktisk det jeg trengte for å bli kjempeglad og supergira etter å ha fylt hodet med kji kvadratrot, hypotesetester og enkel og multippel regresjonsanalyse (puh). Det var særdeles godt å slenge seg ned i sofaen og varme opp rester fra grønnsakssuppa vi lagde tidligere i uka.

Nå koser jeg meg med Conan Oberst og drikker te fra The Wizard of OZ-koppen min, som jeg kjøpte da jeg var i Florida i 1997.